Trump varsler 10 % rentetak på kredittkort fra januar 2026

Det hvite hus opplyste at president Donald Trump vil innføre et makstak på 10 prosent i kredittkortrente over en periode på ett år. Tiltaket trer i kraft 20. januar 2026. Grepet retter seg mot kredittkortrenter som ofte ligger over 20 prosent og som lenge har vært en tung byrde for husholdningene. Kunngjøringen presenterer rentetaket som et forbrukerrettet avlastningstiltak. Målet er å dempe gjeldsbelastningen og styrke kjøpekraften i en tid med økonomisk omstilling. Forslaget har allerede utløst omfattende debatt både i finansmarkedene og i den politiske sfæren.

Trumps forslag krever lovvedtak

Selv om kunngjøringen er betydelig, kan ikke medidaset gjennomføres uten Kongressen. Regulering av rentesatser ligger ikke innenfor presidentens ensidige fullmakter. Et rentetak vil kreve ny lovgivning. Lignende forslag har vært fremmet tidligere, inkludert tverrpolitiske initiativer og tidligere lovforslag med et tak på 10 prosent. Nå må lovgiverne ta stilling til balansen mellom forbrukerbeskyttelse og markedets frihet. Utfallet avhenger av støtte i Kongressen, og tidslinjen er usikker selv etter at ikrafttredelsesdatoen er annonsert.

Økonomiske konsekvenser og bransjens bekymringer

Tilhengere mener at et rentetak vil gi umiddelbar lettelse for forbrukerne. Lavere renter kan bremse veksten i revolverende kreditt og kanskje redusere mislighold. Motstandere peker derimot på mulige utilsiktede effekter. Kredittkortselskaper kan stramme inn utlånskriteriene. Subprime- og høyrisikolåntakere risikerer dermed dårligere tilgang på kreditt. Utlånere kan også forsøke å dekke inn tap gjennom høyere gebyrer eller svakere fordelsprogrammer. Finansinstitusjoner advarer om at presset på lønnsomhet under et rentetak vil kunne endre dynamikken i kredittmarkedet.

Et kortvarig inngrep med mulige langtidsvirkninger

Forslaget gjelder i utgangspunktet for ett år og fungerer mer som et pilottiltak enn en varig reform. Dersom loven vedtas, kan den påvirke fremtidige diskusjoner om regler for forbrukslån. Det kan også skape presedens for mer omfattende finansielle inngrep. Finansmarkedene vil følge Kongressens arbeid tett frem mot januar 2026. Utfallet kan forme en ny kredittvirkelighet i amerikansk økonomi.