SEC-leder støtter mildere regler – vurderer å fjerne kvartalsrapportering

Lederen for U.S. Securities and Exchange Commission (SEC), Paul Atkins, har lovet å trappe ned på finansiell regulering. Han vil også fremskynde president Donald Trumps forslag om å avvikle kvartalsvis selskapsrapportering. I et innlegg i Financial Times argumenterte Atkins for at myndighetstilsyn kun bør levere den «minst mulige effektive dosen» som trengs for å beskytte investorer – samtidig som selskaper får mer frihet til å vokse.

Tiltaket markerer et tydelig brudd med linjen under tidligere leder Gary Gensler, som la vekt på aggressiv håndheving og utvidede krav til åpenhet. Atkins posisjonerer derimot SEC som en markedsvennlig regulator, og lover færre restriksjoner og sjeldnere rapporteringsplikter for børsnoterte selskaper.

Press for å skrote kvartalsrapporter

I dag må amerikanske børsnoterte selskaper levere finansrapporter hver 90. dag. Trump og hans allierte har lenge hevdet at systemet fremmer «korttidstenkning» og tvinger ledere til å fokusere på kvartalsresultater fremfor langsiktig strategi. Atkins støttet denne bekymringen, og skrev at markedene selv bør bestemme rapporteringshyppighet ut fra bransje, størrelse og investorforventninger. Dersom forslaget vedtas, kan SEC gå over til halvårlig rapportering – slik som i Storbritannia, hvor regulatorene avskaffet obligatoriske kvartalsrapporter i 2014.

Atkins påpekte at mange britiske selskaper fortsatt velger å rapportere hver tredje måned, noe som viser at fleksibilitet ikke automatisk betyr mindre åpenhet. Likevel advarer investororganisasjoner om at en svekkelse av reglene kan undergrave effektiviteten i kapitalmarkedene. De mener kvartalsrapporter er avgjørende for å beskytte småinvestorer, sikre ansvarlighet og redusere informasjonsgapet mellom innsidere og allmennheten.

Regulatorisk omstilling under Trump

Atkins’ linje gjenspeiler Trump-administrasjonens bredere forsøk på å løsne finansregler og ta større kontroll over uavhengige etater. SEC har allerede trukket seg fra å forsvare en Biden-regel som påla selskaper å rapportere klimarisiko – et av Genslers kjennetiltak, som møtte juridiske utfordringer. I kronikken kritiserte Atkins også Europas nye bærekraftsdirektiver, som pålegger selskaper åpenhet om miljømessige og sosiale konsekvenser. Han mente slike regler dreier seg om «politiske motebølger» fremfor vesentlig finansiell informasjon, og at de påfører investorer og selskaper unødvendige kostnader.

Uttalelsene understreker SECs dreining bort fra progressiv regulering og over mot et snevrere fokus på investoravkastning. Den mildere linjen gjelder også digitale eiendeler. I motsetning til Gensler, som gikk til oppsiktsvekkende rettslige skritt mot kryptoselskaper, har Atkins signalisert større åpenhet overfor sektoren. Observatører mener dette markerer en av de skarpeste kursendringene for etaten på flere tiår.

Debatt om markedsvirkningene

Tilhengerne av endringene hevder at lavere reguleringsbyrder vil tiltrekke flere børsnoteringer i USA. Det gir selskaper mulighet til å prioritere langsiktige investeringer fremfor kvartalsresultater. De mener også at en slik linje kan gjøre USA mer konkurransedyktig globalt, særlig ettersom Europa stadig utvider sine rapporteringskrav. Kritikerne advarer derimot om at sjeldnere rapportering kan svekke åpenheten og redusere tilliten blant småsparere. Interessegrupper frykter at gapet mellom innsidere og ordinære aksjonærer vil øke, samtidig som nye risikoer kan oppstå i kapitalmarkeder som er avhengige av jevnlig informasjon.

Debatten er langt fra avgjort. Selv om Atkins er fast bestemt på å gjennomføre Trumps agenda, må han balansere næringslivets krav om fleksibilitet med investorenes behov for ansvarlighet. Om halvårlig rapportering blir den nye normen, avhenger av hvor langt SEC er villig til å dra dereguleringen uten å utløse motreaksjoner fra Kongressen, investorer og offentligheten.

Utsikter for amerikanske selskaper

For amerikansk næringsliv kan utsiktene til mildere regulering endre rytmen i finansiell rapportering. Selskaper kan få mer handlingsrom til å fokusere på strategi fremfor kvartalsmål. Samtidig vil de møte press om å opprettholde investor­tillit gjennom frivillig rapportering. Dersom Atkins holder løftet sitt, kan SECs nye linje omdefinere hvordan amerikanske markeder balanserer tilsyn.

Skiftet handler ikke bare om politikk, men om et filosofisk skifte: fra regulering som rekkverk til regulering som minimumsveiledning. Hvorvidt denne balansen styrker eller svekker markedet, er det avgjørende spørsmålet – et spørsmål som vil forme amerikansk finanspolitikk langt utover Trumps presidentperiode.