Pi Network ber om tilbakemeldinger på ny plan for økosystem-tokenstandarder

Pi Network har åpnet for tilbakemeldinger fra fellesskapet om et nytt rammeverk for økosystem-tokens, i det som markerer nok et steg etter ettårsjubileet for Open Network. Den 23. februar publiserte teamet en Pi Request for Comment kalt PiRC1, som skisserer hvordan fremtidige tokens kan lanseres på nettverket. Forslaget introduserer en «Pi Launchpad»-modell med fokus på nytte fremfor kapitalinnhenting. Utviklere, selskaper og Pioneers inviteres nå til å gjennomgå designet via GitHub eller et Google-skjema. Initiativet kommer samtidig som Pi handles rundt 0,16 dollar og debatten i miljøet om fremdriften fortsetter.

Pi satser på nyttebasert tokenmodell

Kjernen i forslaget er et tydelig brudd med den tradisjonelle krypto-modellen for kapitalinnhenting. Pi Network mener de fleste tokens i Web3 henter inn kapital uten å levere reelle produkter. I stedet legger det nye designet opp til at prosjekter kun lanserer tokens når de allerede har fungerende apper. I det foreslåtte Pi Launchpad-systemet skal brukernes stakede Pi finansiere permanente likviditetspooler på den kommende desentraliserte handelsplattformen.

Pi has released specific details on the Ecosystem Token Design on Pi Network as a Pi Request for Comment (PRC) to the community. Learn more about ecosystem token design here, and read the GitHub page for further details. https://t.co/aBURnSxtQa

Feedback is welcome, and Pioneers…

— Pi Network (@PiCoreTeam) February 23, 2026

Det er viktig at midler brukt til å kjøpe økosystem-tokens ikke går til prosjektteamene. I stedet skal de låses i likviditetspooler for å støtte langsiktig stabilitet. Designet introduserer også ulike insentivnivåer. I den «balanserte» modellen kan brukere få rundt 9 prosent rabatt basert på engasjement. Den mer aggressive belønningsvarianten kan nå opptil 60 prosent. Teamet opplyser at transparente smartkontrakter skal styre hele prosessen for å redusere risiko og manipulering.

Vindu for tilbakemeldinger er nå åpent

Pi Core Team ber aktivt fellesskapet om å stressteste forslaget. Pioneers kan sende inn tekniske tilbakemeldinger via GitHub-issues eller dele mer overordnede synspunkter gjennom et Google-skjema. Teamet understreker at ikke alle forslag vil bli tatt inn. Samtidig sier ledelsen at innspill fra fellesskapet vil bidra til å finjustere den endelige strukturen.

Designet kan også bli videreutviklet basert på tilbakemeldinger fra prosjekter som ønsker å bruke lanseringsprogrammet. Denne åpne høringsprosessen følger Pis bredere strategi med gradvis utrulling og validering fra fellesskapet. Likevel mener enkelte brukere i sosiale medier at de ønsker raskere gjennomføring fremfor flere diskusjonsrunder.

KYC og identitet fortsatt sentralt i strategien

Parallelt med token-rammeverket løftet Pi-ledelsen igjen frem sin langsiktige satsing på identitetsinfrastruktur. Nettverket planlegger å utvide Pi KYC til en tjeneste som eksterne Web3- og tradisjonelle selskaper kan benytte. Budskapet er enkelt: Mange reelle blockchain-bruksområder krever verifisert menneskelig identitet. Pi mener deres hybride modell med AI og menneskelig validering kan fylle dette behovet i stor skala. Teamet fremhever også identitet som avgjørende i en AI-drevet fremtid der roboter kan etterligne mennesker. Dersom satsingen lykkes, kan KYC som tjeneste bli et viktig nytteben også utenfor selve Pi-økosystemet.

Fremgang møter fortsatt frustrasjon

Oppdateringen kommer i en periode med delt markedsstemning i fellesskapet. Pi Network-nyheter i dag viser til fortsatt vekst i økosystemet, inkludert millioner av mainnet-migreringer og mer enn 250 apper under utvikling. Samtidig er enkelte Pioneers fortsatt frustrert over forsinkelser i migreringsprosessen og svak prisutvikling. Foreløpig ser Pi Network ut til å prioritere infrastruktur før mer aggressiv ekspansjon. Om den nye tokenmodellen får bred støtte blant utviklere, vil trolig prege neste fase for nettverket. Etter hvert som tilbakemeldingene strømmer inn, vil Pi Launchpad-konseptet bli nøye fulgt som en test på prosjektets «utility first»-visjon.