OFAC retter seg mot kryptobørser for å ha hjulpet Iran å omgå sanksjoner

Det amerikanske finansdepartementet kunngjorde nye sanksjoner knyttet til Irans finansielle nettverk. Denne gangen flyttes fokuset til krypto. Departementets Office of Foreign Assets Control, kjent som OFAC, har sanksjonert to britisk-baserte kryptobørser kalt Zedcex og Zedxion. Ifølge myndighetene skal plattformene ha hjulpet Iran med å flytte penger og omgå amerikanske sanksjoner.

Dette er første gang OFAC har rettet seg mot handelsplattformer for digitale eiendeler for virksomhet innenfor Irans finansielle system. Som følge av dette er amerikanske personer nå forbudt å ha forretningsforbindelser med selskapene. Alle eiendeler knyttet til dem i USA er samtidig fryst.

Hvordan nettverket fungerte

Ifølge finansdepartementet var børsene knyttet til den iranske forretningsmannen Babak Zanjani. Han ble tidligere fengslet for å ha stjålet milliarder i oljeinntekter. Myndighetene sier at han senere hjalp det iranske regimet med å flytte penger etter løslatelsen. Blockchain-data viser at adresser knyttet til saken har behandlet mer enn 389 millioner dollar. Mange av disse midlene skal ha hatt forbindelser til Irans revolusjonsgarde, IRGC.

The U.S. Treasury's OFAC sanctioned UK-based crypto exchanges Zedcex and Zedxion for helping Iran evade sanctions, marking the first time OFAC has targeted digital asset exchanges for involvement in Iran’s financial sector.

OFAC also designated seven Iranian individuals,…

— Wu Blockchain (@WuBlockchain) January 31, 2026

OFAC har i tillegg sanksjonert sju iranske personer, blant dem høytstående sikkerhetstjenestemenn. De anklages for å ha bistått med hvitvasking av penger og undertrykkelse. Ifølge myndighetene gjorde kryptoverktøy det lettere å skjule pengesporene. Det er derfor de nå har valgt å blokkere både børsene og personene bak dem.

Hvorfor dette grepet fra finansdepartementet er viktig

Beslutningen setter en ny standard for håndheving innen kryptomarkedet. Tidligere har OFAC i hovedsak rettet seg mot lommebøker eller enkeltpersoner. Nå går de etter hele børser for å ha hjulpet en sanksjonert økonomi. Dette sender et tydelig signal til kryptoplattformer verden over: De må kontrollere hvem som bruker tjenestene deres og hvor pengene går.

Ellers risikerer de å miste tilgangen til amerikanske markeder. Tjenestemenn i finansdepartementet sier Iran har forsøkt å bruke digitale eiendeler for å slippe unna presset fra sanksjonene. De mener dette tiltaket vil bremse slike forsøk. Samtidig øker det kostnadene for enhver børs som ignorerer regelverket. Etterlevelse er ikke lenger valgfritt.

Markedseffekt og veien videre

Tiltaket viser også hvordan krypto nå er blitt en del av global politikk. Digitale eiendeler er ikke lenger bare en teknologihistorie. De inngår i finansiell maktkamp. Analytikere venter flere lignende tiltak i 2026. Andre land kan komme til å kopiere finansdepartementets tilnærming. For tradere og brukere øker dette risikoen. Børser som opererer i gråsoner kan plutselig møte forbud.

Samtidig hevder regulatorer at dette bidrar til å rydde opp i systemet. De vil kutte finansiering til ulovlig aktivitet og statlige nettverk. På kort sikt kan sanksjonene forstyrre enkelte kapitalstrømmer. På lengre sikt kan de presse kryptoselskaper til å samarbeide tettere med myndighetene. Budskapet er enkelt: Krypto står ikke utenfor loven. Det spiller nå på samme banehalvdel som banker og betalingsforetak.