Jane Street krasjet Luna for å kjøpe Anthropic-aksjer billig?

En viral påstand sirkulerer i kryptomarkedene som knytter Jane Street, Terra-kollapsen og AI-selskapet Anthropic sammen. Historien antyder en større institusjonell plan bak det som har skjedd i markedshistorien. Den er imidlertid en blanding av både bekreftede fakta og spekulasjoner, og det er derfor avgjørende at investorer kan skille mellom dokumenterte bevis og antagelser.

🚨 THIS IS TRULY SHOCKING.

If you think the Jane Street story is limited to just Luna and "10AM manipulation," you are wrong.

What if Jane Street's intention to crash Luna and UST was something different?

In April 2021, FTX bought an 8% stake in Anthropic for $500 million.… pic.twitter.com/Amk4pcaIfp

— Crypto Rover (@cryptorover) February 26, 2026

Tilhengere av teorien påpeker at enkelte selskaper ønsket å tjene penger ikke bare på kryptovalutaenes volatilitet. Deres tilskrevne årsaker til kollapsen av TerraUSD (UST) og LUNA er strategiske aksjeinvesteringer i AI-sektoren. Argumentet peker på hvordan FTX kjøpte omtrent 8 prosent av Anthropic i 2021, og senere solgte aksjene til en langt høyere pris under konkursprosessen. Denne utviklingen har fått enkelte observatører til å spekulere i at noen aktører posisjonerte seg langsiktig og utover rene interesser i kryptomarkedet.

Hva bekreftede data viser

Ifølge offentlige registre investerte FTX i april 2021 500 millioner dollar i Anthropic, og selskapets verdi steg betydelig ettersom AI-vurderingene økte. I mai 2022 kollapset Terra-økosystemet da dets algoritmiske stabiliseringssystem sviktet under massiv markedsbelastning. Samtidig gikk selskaper som Alameda Research konkurs, noe som forverret smitteeffekten i hele bransjen. Kryptoverdenen er ofte skeptisk til institusjonelt press, spesielt mellom selskaper med historisk tilknytning. Selv om slike forbindelser kan virke mistenkelige, innebærer de ikke nødvendigvis årsakssammenheng.

Institusjonell innflytelse og tillit i markedet

Konspirasjonsteorien mangler bevis, men den reiser reelle spørsmål om institusjonell makt i finansmarkedene. Store handelsfirmaer tilbyr likviditet og effektivitet, men har også evnen til å påvirke prisbevegelser. Dette forsterker behovet for transparens og mer effektiv regulering. Regjeringer i ulike jurisdiksjoner har allerede økt sin granskning gjennom etterforskning og rettslige tiltak, og institusjonelle praksiser vil sannsynligvis få enda større oppmerksomhet de kommende årene.

Slike historier påvirker ofte den generelle psykologiske markedsstemningen, selv om bevisene ikke er avgjørende. Frykt og usikkerhet kan påvirke store aktiva, som Bitcoin, ettersom tradere reagerer på tilsynelatende systemrisiko. Fra et markedsanalytisk perspektiv kan oppfatning i seg selv drive volatilitet på samme måte som dokumenterte hendelser.

Endelig vurdering: Fakta fremfor spekulasjon

Anthropic-tilknytningen er et interessant tillegg til en allerede dramatisk periode i kryptohistorien, men materialet underbygger ikke påstandene om koordinert manipulasjon. Faktum er heller et overlappende tidsforløp, strategiske investeringer og markedsmuligheter fremfor bevisst manipulasjon. Kryptomarkedene er svært mottakelige for virale historier, og disiplinert analyse er avgjørende. Ved å fokusere på dokumenterte fakta fremfor spekulasjon, vil investorer stå bedre rustet i volatile markeder.