Deutsche Bank: Sentralbanker vil eie Bitcoin innen 2030

Deutsche Bank, som forvalter over 1,6 billioner euro i eiendeler, har kommet med en oppsiktsvekkende prognose: Sentralbanker vil eie Bitcoin innen 2030. Den tyske bankgiganten mener at den digitale valutaen er i ferd med å bevege seg utover spekulativ bruk og utvikler seg til å bli et anerkjent finansielt aktivum. Prognosen samsvarer med en økende global trend der institusjoner utforsker Bitcoins potensial som reserveaktivum.

Ifølge rapporten er det nå et tydelig skifte i pengepolitikken. Med økende inflasjon og gjeldspress ser sentralbankene etter eiendeler som kan bevare verdi over tid. Bitcoin, som ofte omtales som «digitalt gull», har egenskaper som knapphet og likviditet, kombinert med global aksept – noe som gjør den attraktiv for institusjoner. Deutsche Bank mener at innen 2030 vil beslutningstakere få stadig vanskeligere for å ignorere denne utviklingen.

€1.6T DEUTSCHE BANK SAYS CENTRAL BANKS WILL HOLD #BITCOIN BY 2030 pic.twitter.com/IZrTMZO7Bz

— That Martini Guy ₿ (@MartiniGuyYT) October 8, 2025

Hvorfor sentralbanker ser på Bitcoin som et strategisk aktivum

At sentralbanker kan komme til å eie Bitcoin, kan virke visjonært – men begrunnelsen er pragmatisk. Finansmarkedene har de siste ti årene vært stadig mer bekymret for valutadepresiering, særlig i land med høy statsgjeld. Bitcoins faste, begrensede tilbud på 21 millioner mynter gjør den til et alternativt verdilager som ingen enkelt aktør kan kontrollere.

I tillegg tester sentralbankene allerede sine egne rammeverk for digitale valutaer. Fremveksten av digitale sentralbankvalutaer (CBDC-er) viser en økende grad av fortrolighet med hvordan blockchain-teknologi fungerer. Deutsche Banks rapport påpeker at i denne eksperimentelle fasen vil det å bli vant til Bitcoin som porteføljeaktivum gi en ny mulighet til å diversifisere valutareserver.

Dersom sentralbanker faktisk vurderer å ta i bruk Bitcoin, vil det også øke den globale bevisstheten rundt kryptovalutaer. El Salvador og Argentinas nære forhold til Bitcoin illustrerer dette – de fungerer som tidlige eksempler og rollemodeller for andre land. Etter hvert som valutamarkedene preges av inflasjonsbekymringer, vil verdien av å diversifisere beholdningen bli stadig tydeligere.

Institusjonell oppslutning er allerede i gang

Flere store institusjoner har allerede banet vei for denne utviklingen. Selskaper som MicroStrategy, Tesla og store kapitalforvaltere holder Bitcoin i sine porteføljer. Godkjenningen av Bitcoin-ETF-er i flere markeder har ytterligere styrket dens rolle i institusjonell finans.

Den brede institusjonelle investeringen i Bitcoin er i ferd med å endre oppfatningen av den digitale valutaen. Som Deutsche Bank påpeker: Når tradisjonell finans omfavner et aktivum, følger som regel sentralbankene etter. Den økende infrastrukturen rundt Bitcoin – fra oppbevaringsløsninger til regulerte handelsplattformer – har dessuten redusert risikoen som tidligere ble forbundet med den.

Hvordan sentralbankenes Bitcoin-beholdning kan endre verdensøkonomien

Dersom sentralbanker begynner å holde Bitcoin de neste fem årene, vil det kunne forandre det globale pengepolitiske landskapet. Det kan gjøre likviditet på tvers av landegrenser enklere og redusere behovet for oppgjør i dollar. Land med svakere valutaer kan dessuten dra nytte av å holde Bitcoin som sikring mot eksterne sjokk.

I tillegg kan Bitcoin-støttede reserver bidra til et nytt nivå av åpenhet. Alt er verifiserbart på blockchain, noe som kan bidra til å gjenoppbygge tillit i det finansielle systemet. Videre kan sentralbankenes inntreden i Bitcoin føre til en ny definisjon av hva som regnes som verdifulle aktiva i den moderne økonomien.

Veien videre: Fra spekulasjon til statlig adopsjon

Deutsche Banks visjon om at sentralbanker vil eie Bitcoin innen 2030 reflekterer en bredere utvikling: Digitale eiendeler står ikke lenger i utkanten av økonomien. De blir en del av den ordinære økonomiske planleggingen.

Det neste tiåret vil vise hvor raskt myndigheter tilpasser seg denne endringen. Med økende institusjonell tillit og lavere teknologiske barrierer fremstår sentralbankenes adopsjon av Bitcoin som stadig mer uunngåelig. Spørsmålet er ikke om – men når.