Delhi HC avviser investorenes begjæringer mot kryptobørsen Bitbns

Delhi High Court avviste en rekke begjæringer fra kryptoinvestorer rettet mot handelsplattformen Bitbns. Dommer Purushaindra Kumar Kaurav slo fast at retten ikke kan gi den lettelsen investorene ba om.

🇮🇳 CRYPTO Wake-Up Call? DELHI HC Refuses to Step In

The Delhi High Court has rejected a plea seeking regulation of CRYPTO exchanges and a CBI probe into Bitbns over withdrawal issues.

Key takeaways:

• Courts cannot compel the government to frame crypto laws
• No CBI probe… pic.twitter.com/He1sBWtDyd

— Wise Advice (@wiseadvicesumit) February 25, 2026

Begjærerne, blant dem Rana Handa og Aditya Malhotra, ba om strengere regulering av kryptoplattformer, en etterforskning fra Central Bureau of Investigation (CBI) av Bitbns og frigivelse av midler som angivelig var låst. Retten slo imidlertid fast at Bitbns er et privat selskap og ikke omfattes av writ-jurisdiksjon. Investorene ble rådet til å benytte andre rettslige virkemidler.

Rettens hovedvurderinger og juridiske begrunnelse

Retten presiserte at Bitbns ikke er en «State»-enhet etter artikkel 12 i grunnloven. Dermed kan selskapet ikke angripes gjennom writ-begjæringer etter artikkel 226. Dommeren påpekte at handelsplattformen ikke utfører en offentlig funksjon som rettferdiggjør inngripen på dette nivået.

Retten avviste også å beordre en CBI- eller SIT-etterforskning. Slike pålegg gis kun i sjeldne og ekstraordinære tilfeller. Det ble vist til tidligere avgjørelser fra Høyesterett som setter en høy terskel for slike granskninger. Retten bemerket dessuten at det i enkelte klager ennå ikke var registrert en FIR (First Information Report). Videre understreket retten at utforming av kryptoregulering er et politisk spørsmål for Parlamentet, samt relevante tilsynsmyndigheter som RBI og SEBI – ikke domstolene.

Bakgrunn for Bitbns-striden

Saken springer ut av langvarige brukerklager mot Bitbns. Flere investorer hevder at de siden 2025 ikke har kunnet ta ut midler fra plattformen. Klageren Rana Handa opplyste i retten at han hadde investert rundt ₹14,22 lakh siden 2021, men senere møtte uttaksbegrensninger.

Brukere har også hevdet at det ble innført plutselige uttaksgrenser og at det forekom avvik i verdsettelsen av kontoene deres. Noen opplyste at saldoene fremsto lavere enn forventet. Problemene førte til at berørte investorer først henvendte seg til National Cyber Crime Portal, og deretter til Delhi High Court. Saken har fått oppmerksomhet ettersom India fortsatt mangler et helhetlig regulatorisk rammeverk for krypto. Mange tvister havner dermed i en juridisk gråsone.

Hva avgjørelsen betyr for investorene

Avgjørelsen er et tilbakeslag for kryptoinvestorer som håpet på rask lettelse gjennom Delhi High Court. Retten henviste dem tydelig til alternative rettslige veier. Investorer kan registrere FIR hos lokalt politi dersom de mistenker bedrageri eller tillitsbrudd. De kan også reise sivilt søksmål eller forbrukerklage for å søke kompensasjon fra Bitbns via kompetent domstol.

Kjennelsen synliggjør grensene for domstolenes inngripen i en fortsatt uregulert kryptosektor. Mange brukere på sosiale medier uttrykte frustrasjon etter avgjørelsen. Juridiske eksperter påpekte samtidig at dommen følger etablerte konstitusjonelle prinsipper. Foreløpig forblir det overordnede spørsmålet uløst. Retten åpnet for at lovgiver kan gripe inn. Men inntil India får et klart kryptoregelverk, kan tvister mellom handelsplattformer og brukere fortsette å bevege seg sakte gjennom tradisjonelle rettskanaler.