David Schwartz utløser reaksjoner på X etter ytringsfrihetskonflikt

En opphetet debatt om ytringsfrihet brøt ut på nettet etter at teknologiprofiler slo tilbake mot krav om strengere kontroll av algoritmer i sosiale medier. Det siste stridspunktet kom etter at politiske ledere i Europa hevdet at ukontrollert algoritmisk forsterkning kan fordreie den offentlige debatten.

Kritikere fra teknologi- og kryptomiljøet svarte raskt. De advarer om at myndighetsinngrep kan gli over i sensur. Ordskiftet fikk ny fart 21. februar, da Ripple CTO David Schwartz gikk hardt ut mot reguleringstilnærmingen i et viralt innlegg. Det skjerper en allerede spent transatlantisk diskusjon.

Europeisk press for algoritmetilsyn

Kontroversen kan spores tilbake til nylige uttalelser fra Frankrikes president Emmanuel Macron under en diskusjon om AI-politikk i New Delhi. Macron hevdet at ytringsfrihet på sosiale plattformer mister mening når uoversiktlige algoritmer styrer hva brukerne ser. Etter hans syn skaper plattformer som forsterker skadelig eller skjevt innhold uten åpenhet, det han beskrev som en «jungel».

Han tok til orde for klarere regler for algoritmiske systemer. Macron la vekt på det han omtalte som «ytringsfrihet basert på respekt og transparens». Europeiske beslutningstakere har i økende grad støttet denne linjen. Målet er å begrense hatprat, beskytte mindreårige og redusere risiko for manipulasjon. Dette samsvarer med EUs bredere regulatoriske kurs, blant annet tiltak under Digital Services Act. Kritikere mener imidlertid at forslagene kan gi myndighetene for stor innflytelse over ytringer på nett.

Skarpt tilsvar fra David Schwartz

Debatten tilspisset seg da David Schwartz svarte direkte på X. I et kontant innlegg avviste Ripple-toppen den europeiske forståelsen av ytringsfrihet. Han skrev at ytringsfrihet betyr at mennesker kan utveksle ideer «på hvilke som helst vilkår uten statlig innblanding».

No, you complete and utter imbecile. Free speech means people may exchange ideas on any terms free from government interference. Political leaders imposing or preferencing the terms they like best is the exact opposite of that. https://t.co/unjkjIrBdJ

— David 'JoelKatz' Schwartz (@JoelKatz) February 21, 2026

Schwartz la til at politiske ledere som forsøker å forme eller favorisere bestemte rammer for ytringer, representerer det motsatte av fri meningsutveksling. Innlegget fikk raskt stor spredning i krypto- og teknologimiljøer, med tusenvis av reaksjoner i løpet av timer. Responsen gjenspeiler Schwartzs etablerte syn på desentralisering og motstand mot sensur. Som en av nøkkelarkitektene bak XRP Ledger har han ofte argumentert for at åpne systemer fungerer best når myndighetenes rolle i moderering er begrenset.

Et voksende transatlantisk skille

Konflikten synliggjør et økende filosofisk gap mellom USA-orienterte teknologistemmer og europeiske regulatorer. I USA heller mange bransjeledere mot en mer absolutt tolkning av ytringsfrihet. De frykter at regler for algoritmer kan bli politiske verktøy.

Europeiske myndigheter ser derimot i økende grad selve plattformdesignet som et politisk spørsmål. De mener anbefalingssystemer kan forsterke skadelig innhold i stor skala. Derfor anses transparens og rammer som nødvendige. Ettersom sosiale medier opererer globalt, kan dette politiske skillet påvirke fremtidig regulering på tvers av jurisdiksjoner.

Reaksjonene på nett er sterkt delte

Reaksjonene på X viser tydelig polarisering. Tilhengere av David Schwartz roser hans forsvar av ubegrenset ytringsfrihet og advarer mot myndighetsovergrep. Andre støtter det europeiske synet. De mener algoritmisk makt uten tilsyn kan fordreie den offentlige samtalen.

Foreløpig er konflikten i hovedsak retorisk. Likevel viser intensiteten i ordskiftet at styring av algoritmer er i ferd med å bli et av de mest omstridte temaene i teknologipolitikken. Etter hvert som AI-systemer og anbefalingsmotorer blir stadig kraftigere, er kampen om hvem som kontrollerer den digitale ytringsinfrastrukturen bare så vidt i gang.