Coinbase sitt Base-tokenplan utløser debatt om aksjonærverdier

Coinbase sin utforskning av et mulig Base-token har utløst omfattende diskusjon i kryptomiljøet – og langt utover det. Kjernespørsmålet er enkelt: hvem tjener egentlig mest på et Base-token – brukerne eller aksjonærene? Debatten tok fart etter at Jesse Pollak, sjef for Coinbase sitt Base-nettverk, inviterte offentligheten til å komme med tilbakemeldinger på ideen. En grundig analyse fra Messari-forsker AJC fyrte imidlertid ytterligere opp under diskusjonen. Han hevder at formålet med et mulig airdrop ikke først og fremst er å belønne Base-brukere, men å maksimere aksjonærverdien for Coinbase (COIN).

Et børsnotert selskaps første tokenlansering

Dersom Coinbase går videre med Base-tokenet, vil det bli første gang et børsnotert selskap lanserer et blockchain-token. Bare det gjør dette til et historisk og komplekst steg. I de fleste kryptoprosjekter fungerer token-genereringshendelser (TGE-er) og airdrops som likviditetshendelser for private investorer og tidlige team. Målet er ofte å maksimere kortsiktig verdi eller handelsaktivitet ved lansering. Men Coinbase sin rolle som et regulert, børsnotert selskap endrer hele spillereglene.

«$COIN-aksjonærene kommer ikke til å gi fra seg rettigheter til et token uten å få noe tilbake,» skrev AJC. «Formålet med Base-airdroppet vil være å øke aksjonærverdien – ikke bare å belønne brukerne.» Det betyr at Coinbase trolig vil utforme sin airdrop-strategi med investorene i tankene – et grep som kan endre hvordan fremtidige tokenlanseringer struktureres.

Å balansere aksjonærinteresser og brukerbelønninger

Utfordringen, slik AJC forklarer det, er å finne en balanse mellom å belønne brukere og å levere verdi til aksjonærene. For Coinbase leder Base-nettverket allerede flere Layer-2-metrikker som TVL (Total Value Locked) og transaksjonsvolum. Å stimulere disse ytterligere vil ikke nødvendigvis skape varig verdi. I stedet kan det tiltrekke «leiesoldatkapital» – investorer som forsvinner så snart belønningene tar slutt.

I stedet kan Coinbase fokusere på samfunnsengasjement og brukerrettede aktiviteter. AJC foreslår at selskapet bør belønne handlinger som:

• lansering av «creator coins»
• bruk av @baseapp-plattformen
• deltakelse i forbrukerrettede applikasjoner

Disse aktivitetene, sier han, «skaper lojale brukere og organisk vekst». Dette kan igjen styrke Base-økosystemet og Coinbases langsiktige markedsposisjon. En slik tilnærming vil representere et klart skifte fra de rent transaksjonsbaserte insentivene som preger mange krypto-airdrops. Det kan presse bransjen mot en modell der brukerlojalitet og nettverkseffekter teller mer enn kortsiktige handelsboomer.

Coinbase sin åpne tilnærming

Jesse Pollaks beslutning om å hente ideer til Base-tokenet fra fellesskapet har blitt godt mottatt. «Vi delte dette åpent for å kunne lytte og lære av dere alle,» sa han, og la til at teamet allerede har blitt «overveldet av innspillene» de første to ukene. Denne åpenheten står i kontrast til hvordan de fleste tokenlanseringer foregår – ofte bak lukkede dører, med streng kontroll over tokenøkonomi og timing. Coinbases offentlige tilnærming antyder en mer inkluderende, fellesskapsorientert retning – selv om selskapet fortsatt setter aksjonærenes interesser først.

Redefinering av tokonomi

En potensiell lansering av Base-tokenet kan endre hvordan markedet ser på selskapsstøttede tokens. Tradisjonelt er tokens utformet for å belønne tidlige brukere og utviklere. Men for Coinbase legger det juridiske ansvaret overfor aksjonærene til et nytt nivå av ansvarlighet og strategisk planlegging. Denne dobbelte insentivstrukturen – å belønne brukere samtidig som aksjonæravkastningen maksimeres – kan bli en ny mal for børsnoterte selskaper som går inn i blockchain-verdenen. Som AJC oppsummerte: «Å forstå dette samspillet er nøkkelen til å posisjonere seg riktig før Base-lanseringen.» Med andre ord: for både brukere og investorer vil Base-tokenet ikke bare være enda et airdrop. Det kan bli et finansielt eksperiment i å forene kryptofellesskapets verdi med selskapsøkonomi.