Brasils sentralbank fremmer institusjonelle kryptoregler frem mot 2027

Brasil går dypere inn i formell kryptoregulering. 23. februar meldte nye rapporter at Brasils sentralbank arbeider med et eget rammeverk for institusjonelle leverandører av virtuelle eiendelstjenester, såkalte VASP-er. Planen retter seg hovedsakelig mot business-to-business kryptoinfrastruktur, som depot- og oppgjørsselskaper.

Brazil’s central bank is advancing a regulatory framework for institutional virtual asset service providers (VASPs), outlining licensing, compliance, and supervisory standards with phased implementation through 2027. The move aims to formalize oversight of crypto firms and…

— Wu Blockchain (@WuBlockchain) February 23, 2026

Myndighetene tar sikte på å rulle ut reglene trinnvis frem mot 2027. Hovedmålet er tydelig. De ønsker sterkere tilsyn, strammere AML-kontroller og klarere driftsstandarder. Samtidig skal det fortsatt legges til rette for innovasjon. Tiltaket bygger på tidligere lisensregler som nylig trådte i kraft i landet.

Bakgrunn for Brasils kryptoregulering

Brasil har gradvis bygget opp et av de mer strukturerte kryptomarkedene blant store økonomier. Landet vedtok en sentral lov i 2022. Den anerkjenner krypto som et lovlig betalingsmiddel. Siden den gang har regulatorene fulgt en stegvis tilnærming. I stedet for å innføre brede restriksjoner raskt.

I november 2025 utstedte sentralbanken resolusjonene 519 til 521. Disse etablerte den første formelle autorisasjonsprosessen for VASP-er. Reglene trådte offisielt i kraft 2. februar. Eksisterende aktører fikk en overgangsperiode for å oppfylle krav til styring, depot, cybersikkerhet og rapportering. Det nye institusjonelle rammeverket representerer nå neste nivå av tilsyn. Særlig for større infrastrukturselskaper.

Detaljer om det institusjonelle VASP-rammeverket

De kommende reglene retter seg primært mot institusjonelle kryptotjenesteleverandører, ikke bare detaljrettede kryptobørser. Dette inkluderer depotselskaper, oppgjørsleverandører og backend-infrastrukturselskaper. Som støtter økosystemet for digitale eiendeler.

I henhold til planen vil selskaper møte tydeligere lisenskrav og løpende tilsyn. Sentralbanken ønsker også strengere AML- og KYC-kontroller på tvers av sektoren. I tillegg må godkjente selskaper levere strukturerte driftsrapporter innen fastsatte frister. I noen tilfeller inkluderer dette den ofte omtalte rapporteringsperioden på 270 dager.

Myndighetene forventes å innføre reglene gradvis i årene som kommer. Denne langsommere tidslinjen gir selskapene tid til å tilpasse systemer og etterlevelsesprosesser. Regulatorene signaliserer at de ønsker et balansert miljø. Som støtter innovasjon, men samtidig beskytter finanssystemet.

Konsekvenser for kryptobransjen

Det nye rammeverket kan gjøre Brasil mer attraktivt for globale kryptoinfrastrukturselskaper. Klare regler reduserer ofte usikkerheten for store institusjonelle aktører. Selskaper innen depot, tokenisering og oppgjør kan se på Brasil som et mer forutsigbart regulert marked. Samtidig betyr strengere regler høyere etterlevelseskostnader. Mindre selskaper kan oppleve økt press når krav til rapportering og overvåking utvides.

Likevel er den overordnede retningen i tråd med globale standarder. Inkludert FATFs retningslinjer for kryptotilsyn. Initiativet henger også sammen med Brasils bredere satsing på digital finans. Spesielt den pågående DREX CBDC-piloten. Samlet viser dette at landet ønsker å integrere krypto i det tradisjonelle finanssystemet. Ikke at det skal operere på siden.

Utsikter frem mot 2027

Nyheten fikk raskt oppmerksomhet i kryptomedier i dag. Foreløpig er rammeverket fortsatt under utvikling. Mye av den reelle effekten vil vise seg under den trinnvise utrullingen de kommende årene. Dersom gjennomføringen går smidig, kan Brasil styrke sin posisjon. Som et av de mest strukturerte kryptomarkedene i G20. Samtidig vil selskaper følge nøye med på hvor strenge de endelige reglene blir.